Standard for rapportering

La det være helt klart! Det finnes ikke noen form for fast sertifisering eller type formelle krav til rapportering av bærekraft. Det finnes derimot likevel et rammeverk som ble utviklet på 1990 tallet. Denne kalles Global Reporting Initiative (GRI), den er fremdeles den standarden som har mest relevans i dag og mest vanlig å bruke. GRI rammeverket består av retningslinjer for rapportering av bærekraft som setter innholdet i rapporten, setter grenser og kvalitet, standard for avsløringer/åpenhet, tillegg for sektoren, og nasjonale vedlegg. GRI standarden er nå i den tredje generasjonen og inkluderer: . 

• Strategi og profil; formidling som viser den overordnede strategien, profilen og ledelsen til et selskap
• Ledelsestilnærming; formidling av hvordan selskapet opptrer i ulike sektorer/arena
• Ytelsesindikatorer; (KPI`er) Informasjon om hvordan selskapet opptrer innenfor økonomiske, miljømessige og sosiale ytelser i organisasjonen

En av fordelene med GRI rammeverket er det blir enklere for interessenter å sammenligne resultater over tid og mellom selskaper (benchmarking). GRI rapporter skal publiseres årlig og være offentlig tilgjengelige. 

For at et selskap skal bli anerkjent som GRI-basert må selskapet indikere dens rapportering på nivå. Dette kan gjøres via en intern revisjon eller via en tredje revisjon. 

Realisering av forretningsverdi via bærekraftsrapport

De tidligere rapportene var basert på et eksternt press fra interessenter til å rapportere på bærekraft, dette har nå gjennomgått en endring til å være mer internt drevet. Ledere har realisert at det kan komme verdifulle forretningsmuligheter (grønn vekst) av å rapportere innenfor bærekraft. Dette skiftet reflekteres i den voksende oppfattelsen av at man kan oppnå forretningsmuligheter og vekst gjennom globale megatrender som: urbanisering, informasjonsteknologi og demografiske endringer. Noen ledere ser ut til å ha innsett at å ikke ta dette innover seg og forstå det, kan føre til risiko for forretningen og redusere tilgangen til kapital og talenter (nye ansatte), mens å faktisk respondere positivt til dette kan føre til verdifull vekst.

En undersøkelse utført av Ramboll støtter dette. Undersøkelsen er utført i 2021 og er utført blant 500 virksomheter. Et av funnene er at deres fremtidige bærekraft innsats i større grad vil drives av å sikre kapital og finansiering, samt det å tiltrekke og holde på ansatte. (Kilde: Ramboll undersøkelse: Bærekraft i praksis, 2021) 

Ingen omstillinger skjer dog av seg selv, og den vil kreve green executives, samt ikke minst at store investorer øker sine krav og forventninger til såkalt ESG-rapportering (Environment, Social and Governance) og resultater. Kort introdusert så står «E» (Environmental for: energibruk, klimaendring, forurensing, biodiversitet og avskoging. Typiske problemer relatert til «S» (Social) er: barnearbeid, menneskerettigheter, interessent relasjoner, helse, sikkerhet, kunde tilfredshet, kjønn og behandling av ulikheter. Når det gjelder «G» (Governance) er dette: kvaliteten på styrearbeidet og ledelsen, transparens, revisjoner, lobbyvirksomhet, politikk og noen eksempel på innhold. Data generert til evaluering på bedrifts sin performance på E, S og G er hentet fra årsrapporter, bedriftens sin hjemmeside, Coporate Social Responsibility, media og undersøkelser og intervju. Rating på ESG begynner virkelig å få en betydning. Statens pensjonsfond, som i dag er en av verdens største fond, har en svært tydelig lang liste over selskaper de ikke investerer i, pga lav rating og eller utkastelse av ESG rating liste. Per mars 2021 er 144 selskaper ekskludert fra fondet.

Kort oppsummert så vil det i tiden fremover bli svært viktig med rapportering innenfor bærekraft.
Vi i Triangel kan hjelpe ditt selskap i gang med rapporteringen. Mye av tallgrunnlaget har dere som oftest allerede, så dette må bare settes i system/ramme, og aller helst innenfor GRI standarden.