Søkeresultater

Vi er stolte over å ønske Juni Paus hjertelig velkommen til Triangel sitt rådgiverteam. Med en solid bakgrunn innen administrasjon, reklame- og techsektoren, ser vi frem til å dra nytte av Paus sin kompetanse og nettverk som vil styrke vår tilstedeværelse på Østlandet. Kompetanse og erfaring Paus bringer med seg betydelig erfaring innen etablering og administrasjon av effektive kontormiljøer. Hennes tidligere roller har inkludert ansvar for ISO-sertifiseringer, intern kommunikasjon og støtte til ledelsesteam.   Bidrag til vekst og bærekraft Juni er lidenskapelig opptatt av kvalitet som understøttes av gode prosesser og ISO-sertifisering. Hennes evne til å implementere struktur, organisere arbeidsoppgaver og gjennomføringskraft vil være avgjørende for vår videre vekst og bærekraftige utvikling.   «Det er en glede å bli en del av Triangel og jeg ser virkelig frem til å bidra med min erfaring og kompetanse for å styrke Triangels tilstedeværelse på Østlandet.», sier Paus.

Jan Eirik Grønset har gjort en uvurderlig innsats for Triangel i over 30 år. På årets sommerfest ble han hedret med Medaljen for lang og tro tjeneste fra Det kongelige selskap for Norges vel. Medaljen for lang og tro tjeneste deles ut av Det kongelige selskap for Norges vel, en organisasjon som har som mål å fremme livskraftige lokalsamfunn med et allsidig næringsliv. Medaljen deles ut for å synliggjøre innsats i arbeidslivet, og er et symbol på at arbeidsplassen har lykkes med å være utfordrende og interessant over lang tid.   En hjørnestein i Triangel Jan Eirik Grønset har lagt ned en betydelig innsats for Triangel gjennom 30 år. Siden han begynte som bedriftsrådgiver i 1993 har han vært både administrerende direktør og styreleder. Han er også tungt inne på eiersiden i Triangel og våre datterselskaper.   "Jan Eirik har drevet Triangel opp og frem i en mannsalder. Hans energi og positivisme smitter over på oss alle. Der noen ser skyer ser Jan Eirik alltid sola bak. Som daglig leder av Triangel er jeg avhengig av en styreleder som evner å begeistre og motivere meg", sier daglig leder Geir Brigt Hoff.   Flere suksesshistorier Gjennom årene med Jan Eirik har Triangel oppnådd en rekke suksesser. Under hans ledelse har vi utviklet flere vellykkede produkter; blant andre virksomhetsstyringssystemet minLedelse og turnus, timeliste og vaktinnkallingssystemet minVakt.    Jan Eirik hadde også ledelse da Visma i 2018 kjøpte Triangel Solutions AS i 2018. De overtok da 23 ansatte, samt flere system, inkludert minVakt.   Jubilanten fortsetter som styreleder I sommer fyller Jan Eirik 70 år. Jubileet ble feiret på Triangels sommerfest i juni, og vi er takknemlige for at Jan Eirik fortsetter som styreleder i alle Triangel-selskapene for nok en periode. "Han er en hedersmann, og vi i Triangel gleder oss over hans aktive tilstedeværelse", avslutter Daglig Leder Geir Brigt Hoff.

Hvordan bruke bærekraft som en mulighet for forretningsutvikling og styrke sin konkurransekraft for slik å føre sin virksomhet inn i grønn vekst? Denne artikkelen er en fortsettelse på Del 1. Strategiarbeidet er påbegynt, og vi har utført grønn  SWOT og grønn BCG matrise , nå skal vi ta veien opp trappen. Grønn vekst trappen er utviklet av Per Espen Stoknes – som er professor og ansvarlig for faget Grønn vekst på BI. Den er et svært godt verktøy for å kartlegge og lage seg mål underveis i prosessen. Trappen i modellen under viser hvordan man kan jobbe seg videre oppover, der målsettingen er å oppnå en grønn forretningsmodell. En god metodikk kan være å lage seg målsettinger underveis som er knyttet til årstall og hva skal oppnås. Eksempel på dette kan være at når vi når toppen på trappa er vår forretningsmodell 100 % sirkulær. Vi har gått fra en lineær modell til en sirkulær produksjon. Vi har fått full kontroll på klimautslipp er og blitt utslippsfrie som bedrift. Veien dit er det denne trappa handler om. Hva skal til? Først må vi gjøre en husrengjøring dette vil si å kartlegge hva vi gjør, hva kan gjøres bedre, kanskje sertifisere oss på ISO 9001, 14001 og 45001 slik at vi har et godt fundament å bygge videre på? Deretter må vi jobbe oss gjennom leverandørene og sette tydelige leverandørkrav på både etiske og miljømessige forhold. Er deres selskap omfattet av åpenhetsloven, er dere pliktige til å utføre aktsomhetsvurderinger og sette krav til leverandører  (se blogg om dette) . Deretter må vi se an vår drift, mulig må denne legges om eller effektiviseres. Her finnes det jo også gode verktøyer, eksempelvis LEAN kan være noe, og kanskje må vi ut å søke midler, f.eks. gjennom ENOVA, Skattefunn, Innovasjon Norge, m.m. for å oppnå det vi ser for oss. Neste trinn er produktportefølje og nå begynner det å bli virkelig spennende, for nå snakker vi gjerne innovasjoner eller en ny stjerne  (jfr. BCG matrisen)  eller et produkt vi allerede har, men som må tilpasses bedre fremtidens grønne krav  (jfr. SWOT analyse) Deretter er øverste trinn oppnådd som er en grønn forretningsmodell, og vårt selskap bidrar dermed til en bedre verden og spennende grønne løsninger.  Om du synest at alt dette høres flott og bra ut, men fortsatt sliter med å komme i gang, så fortvil ikke, hjelpen finnes hos Triangel – det er bare å ta kontakt så ser vi dette i fellesskap og hjelper dere godt i gang.

Triangel takker for spennende oppdrag og ønsker PC Support lykke til videre med godt arbeid innen bærekraftsrapportering. Rapporten ble lagt frem av Triangel sin rådgiver Bodil J. Molvik på PC Support sitt seminar 27.september, her med Ståle Welle, Daglig leder i PC Support. PC Support  er pr i dag 27 ansatte og leverer et bredt spekter av tjenester og utstyr, som dekker store deler av infrastruktur delen av IKT behovet for de aller fleste bedrifter. PC Support AS har hovedkontor i Ullavikvegen 39 i Sykkylven og kontor i Keiser Wilhelmsgate i Ålesund Sentrum. «Bærekraftig utvikling er utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.» Rapportering på bærekraft sammen med årsregnskapet er en god tilnærming. Dette viser at bærekraft er en del av selskapets forretningsdrift. Rapportering på sosiale og miljømessige faktorer, som eks.: endringer på CO2 utslipp, prosentvis resirkulerte materialer i tonn, klimaregnskap, vil vise at dette selskapet tar disse faktorene med i deres daglige aktiviteter. Dette er noe vi i Triangel kan være med å bistå med, ta kontakt for en uforpliktende samtale eller presentasjon av hva vi kan bistå med 👍🏻

Hva er bærekraftsrapportering og er dette noe ditt selskap kan ha nytte av? Hva innebærer det å rapportere på bærekraft? Hva er viktig å ta med og hva er mindre viktig? Hva er et klimaregnskap og hvordan brukes dette? Det snakkes mye om ESG rapportering og analyse – dette og mye mer får man svar på i løpet av dette kurset. Hvem passer kurset for? Alle som ønsker en innføring i grunnleggende rapportering av bærekraft For deg som jobber med HMS i bedriften For deg som er leder i et selskap og er usikker på om bærekraftsrapportering er noe som er relevant for dere Alle som ønsker en introduksjon til temaet bærekraft og hvordan en rapport kan/bør inneholde Hva lærer du? Sentrale definisjoner, begreper og ordninger/initiativer innen bærekraftsrapportering Hva som ligger i FN sine bærekraftsmål og hvordan «SDG kompasset» er bygget opp Rapportering etter – prinsippet om den den triple bunnlinjen Krav og forventninger av data i rapporteringen Innføring i klimaregnskap og nytten av dette Gjennomføring I forbindelse med kurset får du mulighet til å jobbe med case-oppgaver og refleksjons-oppgaver som setter fokus på forholdene i din bedrift, og den rollen du har. Deretter får du mulighet til å diskutere oppgavene med andre på online kurssamlingen.

Hvordan bruke bærekraft som en mulighet for forretningsutvikling og styrke sin konkurransekraft for slik å føre sin virksomhet inn i grønn vekst? Stort tema, men akk så viktig. Fordi dersom ikke bærekraft og vekst hører sammen, så oppnår vi heller ikke en bærekraftig forretningsmodell, og ingen blir interessert i å implementere dette i selskapet sitt. Dagens blogg gir en liten smakebit på prosessen. For ordens skuld i denne bloggen så hopper vi bukk over hvorfor skal selskaper innføre bærekraft i sine strategier. Dette har det vært misjonert om såpass lenge nå, at nå er handlingens tid kommet. Hvordan komme i gang for å oppnå grønn vekst er derfor temaet. Vesentlighetsanalysen er utført og selskapet ditt har begynt å rapportere og ta vårt ansvar gjennom om å redusere egne negative eksternaliteter, så hva nå? Hvordan komme videre etter at rapporteringen er kommet i gang. Hvordan skal vi nå komme dit at vårt selskap blir  «en del av løsningen»  og kaster lys, der vi faktisk håndterer andres negative eksternaliteter? Se modell av Jørgensen og Pedersen, 2015.   Verktøyene Let frem verktøyene du trodde var støvet ned, eller som brukes en sjelden gang. Begynne med en grønn Swot. Ja du hørt riktig, en grønn SWOT er et godt verktøy for å å estimere ulike eksterne og interne faktorer som påvirker et selskaps evne til å oppnå strategiske mål.  World Resources Institute  har anbefalt å benytte SWOT i den kreative prosessen i retning av å finne mer bærekraftige løsninger og gjøre bedre strategiske valg. Swot-analyser er grunnlaget for utvikling av strategiske og operative planer og markedsplaner nedbrutt til måneds- og ukeplaner i bedriftene. SWOT-analysen legger premissene for hele planleggingshierarkiet i bedriftene. Videre er det et godt virkemiddel for å kommunisere og diskutere viktige strategiske valg. Alle utfordringer og muligheter knyttet til bærekraft kan på en oversiktlig måte fremstilles, og valg kan synliggjøres. Under er et eksempel på en grønn SWOT. Grønn Swot utføres gjerne helst som en workshop med flere ansatte (eller ledergruppe) for å få løftet frem flest mulig av faktorene. Det anbefales på det sterkeste å ta inn en ekstern ressurs som fasliteter og legger til rette, av flere grunner. Mest av alt for at selskapet ikke skal bli for «navlebeskuende», men virkelig avklare realitetene. Neste verktøy er en grønn BCG matrise . Også et verktøy av eldre årgang men du verden den fungerer fortsatt i dag. Tidlig i 70 årene utviklet  Boston Consulting Group  sin såkallede «Growth-Share-Matrix» – BCG matrisen. Den revolusjonerte strategisk tenkning ved å vise at det å la hver enhet finansiere sin egen vekst er nøkkelesen til fiasko. I stedet bør du forvalte en portefølje av enheter som en helhet. Ku (nyttedyr) [Cash Cow]:  En bedriftsenhet/produkt som har stor markedsandel i et modent, sakte voksende marked. Kua genererer som regel mer kapital enn den selv trenger til driften. Hund (kjæledyr) [Dog]:  En bedriftsenhet/produkt med liten markedsandel i et modent, sakte voksende marked. Den går kanskje ikke i minus, men binder uansett opp kapital som kunne blitt anvendt bedre annetsteds. Med mindre den har en viktig, strategisk verdi for organisasjonen, eller det er muligheter for å øke markedsandelen, kan det være best å kvitte seg med den. Stjerne [Star]:  En bedriftsenhet/produkt med stor markedsandel i ett nytt, raskt voksende marked (grønne behov/lovreguleringer). Stjernene genererer kanskje kontanter, men siden markedet er nytt og voksende, må organisasjonen antagelig skyte inn ekstra kapital for å holde på markedsandelen. Hvis stjernen forblir en suksess, kan den etter hvert bli ei ku. Spørsmålstegn [?]:  En bedriftsenhet/produkt med liten markedsandel i et nytt, raskt voksende marked (grønne innovasjoner). Denne bedriftsenheten trenger investeringer for å øke markedsandelen. Det er imidlertid ingen garanti for å lykkes, derav spørsmålstegnet. Den vil altså bli stjerne om den lykkes, og hund om den mislykkes Anvendt på denne måten kan man strategisk analysere seg frem til nye forretningsmuligheter og slik stake ut nye strategisk kurser som kan føre selskaper inn i nye vekstmarkeder. Det anbefales igjen å benytte ekstern fasilitator/bistand for å sørge for at prosessen blir så nær opp til sannheten som mulig. Studier viser at rene interne prosesser blir ofte litt for «glansbildet». Her kan selvsagt  vi i Triangel  bistå på beste måte. Vi har lang erfaring i strategiarbeid med selskaper, og i tillegg solid kompetanse på bærekraftig forretningsutvikling. Håper dette gav en liten smakebit og idè om prosessen. Dette var del 1. Del 2 kommer etter hvert, så er bare å følge med videre.

Torsdag 29. september deltok Bodil og Vidar på  PC Support  sitt seminar om hvordan man skal møte fremtidens datatrusler. Der var de så heldige å få med seg «landslaget» innen datasikkerhet i Norge og fikk presentert det siste innen datasikkerhet. En ting som gikk igjen som ikke handlet så mye om digitale verktøy, var den menneskelige faktoren i det. Vår vilje/evne til å ta i bruk de systemene vi allerede har og forstå viktigheten av å gjøre det. For vi kan ikke vente til over helga når det tar ca 80 min for noen som ikke vil deg godt å komme inn på systemet ditt, da er det særdeles viktig at du har orden i sakene dine. Og det var flere av foredragsholderne som nevnte akkurat dette: Har du oversikt over systemene og prosessene dine, har du etablert de nødvendige rutinene for å sikre deg? Og som eksempel for å få det, ble blant annet det å være ISO 27001 nevnt som en løsning. Vi i  Triangel  har lenge opplevd en stadig økende etterspørsel fra selskaper som ønsker å sertifisere seg nettopp innen ISO 27001 Informasjonssikkerhet, nettopp fordi det er stadig flere som ser det at de må ha en mer strukturert oversikt over rutiner og systemer i selskapet. De fleste har mye på plass allerede, men de trenger noen til å hjelpe seg for å sette ting i system og sørge for at de får en kontinuerlig oppfølging med påfølgende revisjoner. Dette er noe vi i Triangel kan være med å bistå med, ta kontakt for en uforpliktende samtale eller presentasjon av hva vi kan bistå med.

Når man har en liten administrasjon er det spesielt viktig å ha gode systemer som ivaretar krav og forventninger som kunder og samarbeidspartnere har til oss, samtidig som vi er opptatt av å ha orden i dokumentasjonen vår. Derfor valgte vi å sertifisere oss innen ISO 9001 kvalitet og ISO 14001 ytre miljø, dette gir et synlig bevis til våre omgivelser at vi tar dette på alvor. Nordnes Narvik er et familieeid selskap etablert i 2007, som laster malm, sikrer toglinjer, bygger snøskjermer, skrur på verktøy og maskiner i eget autorisert merkeverksted og selger kvalitetsprodukter fra en moderne og levende fagbutikk. For å komme i mål med denne sertifiseringen valgte vi å bruke et rådgivningsfirma til å bistå oss nemlig  Triangel AS fra Ålesund, sier Elin. Triangel er et selskap som har bistått private og offentlige virksomheter i Norge med strategisk rådgivning og digitalisering av forretnings- og ledelsesprosesser siden 1984. «Bistanden fra bedriftsrådgiveren på Triangel, Vidar Johansen, har vært avgjørende for vår del. Uten denne støtten ville vi ikke ha landet denne sertifiseringen så smertefritt som vi har gjort", kommenterer Harry. I løpet av 2 dager i juni ble rutiner og prosesser gjennomgått av revisjonsleder Knut Einar Volden fra  Kiwa , han var også ute i verkstedet samt ute på et prosjekt for å få verifisert at rutinene ble fulgt. I en kommentar sier han at det sjeldent at han har så få kommentarer til en revisjon som til denne. Tidligere i september mottok Nordnes Narvik sertifikatet fra Kiwa, det synlige bevist på at de nå er sertifisert innen ISO 9001 – Kvalitetsledelse og ISO 14001 Ytre Miljø. Kiwa sier på sine sider at med slike sertifiseringer så vil man bli i stand til å jobbe smartere, spare tid, penger og ressurser. Samt at man vil oppnå økt kundelojalitet og gjenkjøpsgrad ved å møte kundenes krav og forventninger. Det er når man er sertifisert at det virkelige arbeidet starter, om 1 år er det oppfølgingsrevisjon, og da må man vise til forbedringer for å opprettholde sertifiseringen sin. Men sammen med sine ansatte vil Elin og Harry arbeide videre med å utvikle  Nordnes Narvik  og stadig bli litt bedre.

Det har lenge vært et mål for Triangel å kunne tilby kunder og andre interesserte mer kunnskap og informasjon om de tjenester vi tilbyr. Onsdag 07. September hadde vi vårt første frokostseminar med tema  «Hvordan skape bedre lønnsomhet for din bedrift»  der vi hadde fokus på ISO, bærekraft og LEAN. Foredragsholderne på  ISO  og  bærekraft   hentet vi fra egne rekker, det var Vidar Johansen og Bodil Molvik, til å snakke om  LEAN  hentet vi inn Arild Paulsen fra vår samarbeidspartner Lean Team Norge i Bergen. Det var godt oppmøte og de som kom fikk en god innføring i de aktuelle temaene samt en velsmakende frokost. 😁 "Vi ser at det å kunne treffe kundene våre på denne måten er noe vi ønsker å fortsette med sier Daglig Leder Geir Hoff, i tillegg til at vi også kommer til å satse på å bruke digitale medier. Men det å endelig treffes fysisk på denne måten var veldig kjekt."

Flere og flere bedrifter rapporterer på bærekraft. Dette er ikke-finansiell tall og data som bidrar til at selskapet viser sine strategier, målsettinger og arbeid med bærekraft. Men hvordan rapportere på bærekraft? Finnes der noe rammeverk eller sertifiseringer? Har det noen hensikt? Rapportering på bærekraft sammen med årsregnskapet er en god tilnærming. Dette viser at bærekraft er en del av selskapets forretningsdrift. Rapportering på sosiale og miljømessige faktorer, som eks.: endringer på CO2 utslipp, prosentvis resirkulerte materialer i tonn, klimaregnskap, vil vise at dette selskapet tar disse faktorene med i deres daglige aktiviteter. Standard for rapportering La det være helt klart! Det finnes ikke noen form for fast sertifisering eller type formelle krav til rapportering av bærekraft. Det finnes derimot likevel et rammeverk som ble utviklet på 1990 tallet. Denne kalles  Global Reporting Initiative  (GRI), den er fremdeles den standarden som har mest relevans i dag og mest vanlig å bruke. GRI rammeverket består av retningslinjer for rapportering av bærekraft som setter innholdet i rapporten, setter grenser og kvalitet, standard for avsløringer/åpenhet, tillegg for sektoren, og nasjonale vedlegg. GRI standarden er nå i den tredje generasjonen og inkluderer: Strategi og profil; formidling som viser den overordnede strategien, profilen og ledelsen til et selskap Ledelsestilnærming; formidling av hvordan selskapet opptrer i ulike sektorer/arena Ytelsesindikatorer; (KPI`er) Informasjon om hvordan selskapet opptrer innenfor økonomiske, miljømessige og sosiale ytelser i organisasjonen En av fordelene med  GRI rammeverket  er det blir enklere for interessenter å sammenligne resultater over tid og mellom selskaper (benchmarking). GRI rapporter skal publiseres årlig og være offentlig tilgjengelige. For at et selskap skal bli anerkjent som GRI-basert må selskapet indikere dens rapportering på nivå. Dette kan gjøres via en intern revisjon eller via en tredje revisjon.    Realisering av forretningsverdi via bærekraftsrapport De tidligere rapportene var basert på et eksternt press fra interessenter til å rapportere på bærekraft, dette har nå gjennomgått en endring til å være mer internt drevet. Ledere har realisert at det kan komme verdifulle forretningsmuligheter (grønn vekst) av å rapportere innenfor bærekraft. Dette skiftet reflekteres i den voksende oppfattelsen av at man kan oppnå forretningsmuligheter og vekst gjennom globale megatrender som: urbanisering, informasjonsteknologi og demografiske endringer. Noen ledere ser ut til å ha innsett at å ikke ta dette innover seg og forstå det, kan føre til risiko for forretningen og redusere tilgangen til kapital og talenter (nye ansatte), mens å faktisk respondere positivt til dette kan føre til verdifull vekst. En undersøkelse utført av Ramboll støtter dette. Undersøkelsen er utført i 2021 og er utført blant 500 virksomheter. Et av funnene er at deres fremtidige bærekraft innsats i større grad vil drives av å sikre kapital og finansiering, samt det å tiltrekke og holde på ansatte. (Kilde: Ramboll undersøkelse: Bærekraft i praksis, 2021). Ingen omstillinger skjer dog av seg selv, og den vil kreve green executives, samt ikke minst at store investorer øker sine krav og forventninger til såkalt ESG-rapportering (Environment, Social and Governance) og resultater. Kort introdusert så står «E» (Environmental for: energibruk, klimaendring, forurensing, biodiversitet og avskoging. Typiske problemer relatert til «S» (Social) er: barnearbeid, menneskerettigheter, interessent relasjoner, helse, sikkerhet, kunde tilfredshet, kjønn og behandling av ulikheter. Når det gjelder «G» (Governance) er dette: kvaliteten på styrearbeidet og ledelsen, transparens, revisjoner, lobbyvirksomhet, politikk og noen eksempel på innhold. Data generert til evaluering på bedrifts sin performance på E, S og G er hentet fra årsrapporter, bedriftens sin hjemmeside, Coporate Social Responsibility, media og undersøkelser og intervju. Rating på ESG begynner virkelig å få en betydning. Statens pensjonsfond, som i dag er en av verdens største fond, har en svært tydelig lang liste over selskaper de ikke investerer i, pga lav rating og eller utkastelse av ESG rating liste. Per mars 2021 er 144 selskaper ekskludert fra fondet. Kort oppsummert så vil det i tiden fremover bli svært viktig med rapportering innenfor bærekraft. Vi i Triangel kan hjelpe ditt selskap i gang med rapporteringen. Mye av tallgrunnlaget har dere som oftest allerede, så dette må bare settes i system/ramme, og aller helst innenfor GRI standarden.

For å kunne jobbe metodisk og systematisk med klimatiltak, er et klimaregnskap stedet å starte. Med klimaregnskap får man kartlagt hvordan de ulike aktivitetene i bedriften er med på å påvirke klimaet, og selskapet får handfaste tall å rapportere. Obligatoriske krav til klimaregnskap er på vei både i Europa og USA. Fra EU kommisjonen kommer Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), som blant annet vil kreve klimaregnskap og planer for å redusere utslipp. Der finnes ikke noe fast regelverk for hvordan dette skal gjøres i dag, og det er ulik praksis for hvordan det blir gjort. Ulikt eksempelvis regnskapsloven. Fellesnemneren er likevel at formålet med klimaregnskapet må være for virksomheten å få full oversikt over sine utslipp, slik at de vet hvor fotavtrykket ligger, og kan sette tydelige målsettinger og strategier for hvordan dette skal jobbes med. Dette er noe vi ønsker å belyse i denne bloggen. 🍃  Test ditt personlige klimafotavtrykk  🍃 http://footprint.wwf.org.uk/https://www.nrk.no/viten/ta-klimatesten-her-1.11519317 Hver normann slipper ut  11,5 tonn  CO2-ekvivalenter pr.år når vi inkluderer forbruk.En verdensborger slipper ut 6,5 CO2-ekvivalenter pr år.   Hvorfor utføre klimaregnskap? Investorenes forventninger er kanskje det argumentet som ofte kommer tydeligst frem. Flere og flere potensielle investorer vurderer nå selskapene de skal investere i om disse representerer en klimarisiko. Dermed blir krav til forbedringer i finansiell og ikke-finansiell rapportering mer og mer vanlig. Et klimaregnskap i en rapport er tydelige målbare tall på virksomhetens utslipp. Ved å lage klimaregnskap får virksomheten tall og dokumentasjon som kan brukes til anbuds- og tilbudsprosesser, årsrapporter, reduksjon av kostnader og profilering av bedriften. Ikke minst kan selskapet bidra til et mer bærekraftig samfunn og bidra til FNs bærekraftsmål. I virksomhetens kommunikasjons og markedsføring rundt klima- og miljøarbeidet, er det viktig å vise til konkrete forbedringer. Årlig regnskap, med årlige forbedringer må kommuniseres. I tillegg så er det mulig å sammenligne utslipp fra egen virksomhet med andre virksomheter, og slik vurdere prestasjoner med andre i lignende bransje. Kort oppsummert så gir klimaregnskapet virksomheten grunnlag for: Sette seg mål om utslippsreduksjon Iverksette tiltak Mulig å imøtekomme flere krav fra f.eks. offentlige anbudsprosesser, leverandørkrav, investorer og andre interessenter Måle aktiviteter og dermed utslipp over tid Vurdere om tiltak gir effekt Vurdere om tiltakene og målene bør endres   Hvordan utføre klimaregnskap? Klimaregnskap i henhold til GHG Protokollen er regnet som regnskapstandarden som også ISO 14064-1 baserer seg på. Den har inndeling av utslipp i tre kategorier; direkte utslipp (Scope 1), indirekte utslipp fra energiforsyning (Scope 2) og indirekte utslipp knyttet til kjøp av andre varer og tjenester (Scope 3). Det er ulike tilnærminger å benytte for å utføre beregningene. Virksomhetens eierandeler er en tilnærming, og da snakker man om selskaper eller eiendeler selskapet har, en annen metode er kontroll tilnærming. GHG protocol sier dette om eierandel tilnærming: «Bedriften er kommersielt drevet av økonomisk profitt fra en bestemt aktivitet og tar eierskap for klimagassutslipp relatert til aktiviteten.» og dette om kontroll tilnærming: «Myndighetsdrevet rapportering og kvotehandelsregimer drives alltid av et behov for operasjonell kontroll og overholdelse. Ved prestasjonsoppfølging vil operasjonell kontroll tilnærming være mest hensiktsmessig siden ledere kun vil holdes til ansvar for det som er under deres kontroll». Hvilken metode man velger så må denne gjennomføres gjennom hele regnskapet og ikke kombinere disse. Scope 3 er for så vidt en frivillig rapportering, men vi anbefaler sterkt å også ta med denne faktoren for å få mest mulige nøyaktige data. Dette er indirekte utslipp til innkjøpte varer og tjenester. Altså indirekte kan knyttes til organisasjonens aktiviteter, men som foregår utenfor deres kontroll (derav indirekte) Enkelte bedrifter har valgt en utvidet scope 3-rapportering, såkalt klimafotavtrykksberegning. Der en større del av de indirekte utslippene er knyttet til vare- og tjenestekjøp estimert da ut ifra innkjøpsvolum. Modellen viser de ulike scope for beregning av klimautslipp.

Bærekraft som begrep er noe som de fleste nå har fått et forhold til, og det snakkes og brukes mer og mer i alle sammenhenger. Det snakkes også mye om dette med at næringslivet må med og selskaper må innlemme bærekraft i sine forretningsmodeller. Men hvordan komme i gang med et slikt arbeid? Hva slags prioriteringer skal settes? Dette er noe av de vi ønsker å belyse i denne artikkelen. Initiativet til å starte med bærekraftsarbeid i en virksomhet kommer ofte fra ulike ståsted og vinklinger. Dette kan være ansatte i ulike avdelinger. Det kan være krav i forbindelse med anbud. Det kan også være styret som setter det som agenda. Uansett hvor initiativet kommer fra må det forankres i toppledelsen om arbeidet med bærekraft skal lykkes. FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Hva bør man gjøre og hvordan prioritere? Bygg kultur for bærekraft. Start med forankring i toppledelsen og styret, og lag en plan for involvering av de ansatte.  Viktig her er at bærekraft ikke bare blir «etterlatt» på toppen, men involverer alle ansatte. Det er ikke nødvendig med nye kanaler. En kan bruke eksisterende kanaler som: forretningsutvikling, markedsføring, kunde kommunikasjon, allmøter til ansatte, rapportering av ansattes bonus, m.m.   Få en oversikt med status rapport (klimaregnskap/analyse, vesentlighetsanalyse, m.m.) Definer hva bærekraft skal bety for selskapet, og hvilke målsettinger som skal settes. Anbefaling her er å sette ned en arbeidsgruppe med ansatte fra flere ulike avdelinger.  Identifiser hvilke av de som er relevante for virksomheten FN sine 17 bærekraftsmål som er relevante for virksomheten.   Involver interessenter og definer en egen bærekraftvisjon, misjon og strategi. Igjen er involvering viktig. Involver derfor relevante interessenter i denne fasen, slik at de får et eierskap til arbeidet og målene som skal settes.    Implementer og iverksett arbeidet med målsettinger, visjon, misjon og strategi i hele virksomheten.  Dette kan medføre endring i organisasjonen, og derfor kan det være lurt å støtte seg på endringsteori. Kommunikasjon underveis og involvering er viktig. En måte å gjøre dette på om organisasjonen er stor, er å utnevne ambassadører som skal fremsnakke arbeidet og som også kan ta imot tilbakemeldinger til ledelsen.   Rapporter fremdrift på mål med relevante KPI-er.  Kommuniser resultatet internt og eksternt. Ta med mål som ikke er oppnådd også, og hvorfor det ble slik – vis åpenhet. Rapportering er svært viktig, og tallmateriale er viktig. Mye fordi dette er håndfast og målbart. Eksempel på dette er klimagassutslipp.Dersom målsetting er å bli karbonnøytral innen 10 år, så må det kunne måles og rapporteres årlig hvor mye som reduseres for å se om tiltakene fungerer. Det er også veldig viktig i forhold til ESG informasjon (mer om ESG i vår neste blogg) Vis åpenhet i rapporten, og forklar hvorfor målene eventeuelt ikke ble nådd. Kanskje var de ikke konkrete nok, eller relevante nok?  Dette er en del av læringsprosessen og like viktig å følge opp så det ikke sløses med ressurser. Kommuniser resultatene i årsrapporten eller lag en egen rapport, slik at det vises at bærekraft blir tatt på alvor i virksomheten. Interessert i å komme i gang med bærekraft?  Som med alt annet arbeid så må en starte et sted, og det er vanlig å endre målsettinger underveis. En situasjonsanalyse er noe vi anbefaler til å begynne med, slik at virksomheten får kartlagt sin nåværende situasjon. Begynn med å hente inn tallmateriale, og få satt disse i et system. Når dagen kommer og dere ønsker å få satt opp et klimaregnskap, så er tallmaterialet klart.